Hvordan unngå beksot/pipebrann!

Vi har hatt en par pipebranner de siste årene i sameiet, samt at vi ser antydning til beksot på diverse utstyr - samtidig som beksot er brannfarlig og må tilstrebes for å unngå dette.

Så hvordan kan vi få til dette, og hvilket ansvar kan hver og enkelt bidra med for å unngå dette. 

Hva er beksot og hvordan får en dette?

Du får beksot i skorsteinen når du fyrer med fuktig ved, har dårlig trekk, eller fyrer med for mye eller uegnet materiale som papir eller avfall. Dette skjer fordi forbrenningen blir ufullstendig, noe som fører til at tjæreaktige avfallsstoffer kondenserer og samler seg på innsiden av pipen. 

Hva som forårsaker beksot:

• Fuktig ved: 

Fuktig ved brenner dårlig og produserer mer røyk og dermed mer tjære, som danner beksot. 

• Dårlig trekk: 

Lite trekk betyr at røykgassen ikke får tilstrekkelig tilgang til oksygen og ikke når temperaturen som kreves for fullstendig forbrenning. 

• Ufullstendig forbrenning: 

Hvis ovnen fylles med for mye ved, eller det fyres med lite luft/trekk, blir forbrenningen ufullstendig, og dette danner beksot. 

• Uegnet brensel: 

Bruk av materialer som papir, papp og annet avfall i peisen kan bidra til dannelse av beksot. 

Hvorfor kan beksot være farlig:

Beksot er et meget brannfarlig belegg som kan antenne og starte en pipebrann. Ved en pipebrann kan temperaturen i pipeløpet stige til ekstremt høye nivåer (1000-1400 °C), noe som kan føre til alvorlige skader på pipa og konstruksjonen rundt. 

Hvordan unngår vi beksot:

For å unngå beksot, fyr med tørr ved (under 20 % fuktighet), bruk riktig fyringsteknikk med tilstrekkelig trekk under opptenning som deretter reduseres, unngå å overfylle ovnen, og fyr aldri med brennbare væsker eller søppel. Sørg også for jevnlig feiing av skorsteinen for å holde den i god stand. 

Bruk riktig type ved og fyring:

• Tørr ved: 

Bruk kun ved som er tørr (under 20 % fuktighet). Fuktig ved gir dårligere forbrenning og økt soting. 

• Riktig trekk: 

Sørg for god lufttilførsel når du tenner opp, da god forbrenning krever mye luft. Når veden brenner godt og ovnen er varm, kan du skru ned trekken til det brenner med rolige flammer. 

• Ikke overfyll ovnen: 

Ikke fyll ovnen for full med ved, da dette gir dårligere forbrenning og øker sotingen. 

• God opptenning: 

Bruk tennbriketter, ikke papir, søppel eller brennbare væsker (som bensin), for å unngå at beksot dannes. 

Hvordan sikrer vi at ved som lagres på terrassene er tørr:

For å holde veden tørr, må den beskyttes mot fuktighet ved lagring under tak og på et underlag som hever den fra bakken. Sørg for god luftgjennomstrømning ved å la sidene være åpne og unngå å stable veden tett inntil vegger. 

Ved lagring utendørs:

• Løft veden fra bakken: 

Stable veden på et underlag som ikke samler fuktighet, som for eksempel paller, murstein eller et plast-/grusdekke, for å hindre at fukt fra bakken trekker inn i veden. 

• Tak og beskyttelse mot regn: 

Bruk et tak eller en presenning til å beskytte veden mot regn og snø, men husk å lage et luftig sjikt mellom dekket og vedkubbene for å unngå at fuktighet samler seg under presenningen. 

• God luftsirkulasjon: 

Sørg for at sidene av vedstabelen er åpne, slik at vinden og luften kan sirkulere fritt rundt veden og bidra til å tørke den. 

• Plassering: 

Velg et sted med god solskinn for å hjelpe til med tørkeprosessen, men unngå å plassere veden direkte mot vegger som kan hindre luftsirkulasjonen. 

Ved lagring innendørs:

• Bruksområder: Tørr ved lagres tett inntil innendørs i en bod eller et vedskjul. 
• Begrenset mengde: Ta kun inn den mengden ved du forventer å bruke den neste kvelden for å unngå at den påvirker luftfuktigheten i rommet. 
• God ventilasjon: Sørg for god luftsirkulasjon og unngå å dekke til ventilasjonsåpninger i boden eller kjelleren hvor veden lagres. 

Metoder for å sjekke fuktigheten i ved:

• Lytt til lyden: 

Slå to vedkubber mot hverandre. Tørr ved gir en «syngende» eller en hul, klingende lyd som et lite smell, mens fuktig ved gir en dump lyd. 

• Zalo-trikset: 

Smør litt Zalo (oppvaskmiddel) på den ene enden av vedkubben og blås fra motsatt ende. Hvis det bobler i Zaloen, er veden tørr fordi luften kan passere gjennom de tomme porene i treverket. 

• Fuktmåler: 

Den mest nøyaktige metoden er å bruke en fuktmåler. Stikk piggene inn i veden (helst etter å ha kløyvd en kubbe på langs) for å måle fuktigheten. Tørr ved bør ha et fuktinnhold på under 20 %. 

• Se etter tørrsprekker: 

Tørr ved har ofte tydelige tørrsprekker som går ut fra midten av vedkubbens ende. 

• Kjenn på vekten: 

Erfaren vedprodusenter kan ofte kjenne på vekten av vedkubbene og merke om veden er tørr eller ikke, ettersom tørr ved er betydelig lettere enn fuktig ved.